Back to text

 

 

 

So long Octagonia, som oppsummerer en arbeidsprosess som tok til for ti år siden, utforsker ulike prinsipper for styring av den kreative prosessen det er å fylle en tom bildeflate med kommuniserende visuelle elementer, ved bruk av tegning eller akrylmaling, og da med byen som sentralt motiv. Byen er symbolet på organisering av det menneskelige fellesskapet, men den er ulikt ordnet verden over. Gjennom historien har byer blitt bygd og vokst fram etter ulike parametere. Topografi, næringsvirksomhet, veksttempo, forsvarsbehov, planleggingsgrad, økonomi eiendomsforhold og andre faktorer har alltid vært, og er fortsatt, formdannende.

I dag bygges byer raskere enn noensinne; millionbyer blir til i løpet av tiår. Megastrukturer, som langt ovenfra (via Google Earth) kan sees som verdens største menneskeskapte tegninger, gir forskjellige forutsetninger for liv. Fra oven kan vi se hvorvidt et bysamfunn er velstående og (u)utviklet, og vi kan vurdere graden av sosialt fellesskap og fordeling. Inspirert av dette er So long Octagonia en utforskende lek med ulike oppskrifter for formgiving av bystrukturer. Strukturene kan være strengt planlagte, tilfeldig malingssøl har fått diktere dem, eller de er delvis improviserte i oktaler (oktagonale kvartaler) og bygninger eller labyrint- og maze-strukturer (labyrinter med alternative veier og blindveier). Bildenes motiv og tittel hinter til mulige framtidige faktorer som kan påvirke bydannelse, som rent vann og omfattende migrasjon grunnet for eksempel miljøskader eller overbefolkning.

 

Arbeidene fremstår både som tredimensjonale prospekter og som kart, stiliserte bilder vi ofte er eksponert for i hverdagen og er i stand til å lese i flere lag. Den gjennomførte strukturen føre tankene mot kollektiviserte samfunn, så vel som bestemors broderi.

 

Stripped cities er selvopplevde byer gjengitt i en strippet utgave ut fra egne fotografier, og viser til det personlige, men mangelfulle bildet vi – som turister – sitter igjen med etter et kortvarig besøk i en by.

 

Tegning er den underliggende teknikken i arbeidene, som den mest umiddelbare vei til visualisering av ideer og improvisasjon. De visuelle elementene i bildene tjener oftere som signaturer (som i kart), enn at streken i seg selv har noen karakter og verdi. En tegneserieaktig, illustrerende stil benyttes således ofte i bildene.